Å være seg selv

Vi hadde en skrivedag i norsk, om å være seg selv med bakgrunn i stykket Peer Gynt. Her er resultatet, hva synes du?

1. Skriv et essay om å være seg selv med bakgrunn i Peer Gynt

Hva vil det egentlig si å være seg selv? Er dette en uforanderlig tilstand å være i, eller er det en flyktig tilstand som du egentlig aldri finner helt utav. Dette er et spørsmål som flere kjente forfattere og filosofer har tatt opp i gjennom historien, Ibsen om Peer Gynt, Shakespeare med spørsmålet om å ”være eller ikke være”, Jostein Gaarders ”Sofies verden”, og ikke minst Søren Kierkegaards eksistensfilosofi. Dette spørsmålet, om å være, er ofte også stilt i forbindelse med trossamfunn og i forskjellige religioner. Det er nok derfor de fleste finner en trygghet i det å tro på noe større. Siden de har svaret i religionen. De er kristne, jøder eller muslimer. Og de har sin identitet i Gud. Men i noen situasjoner kan det gå så langt som: hva er det å være? Eksisterer vi virkelig, eller er vi resultat av en kreativ hjerne?

Ibsens Peer Gynt er en merkverdig person som virrer mellom det ”å være seg selv” og trollenes ordtak ”å være seg selv nok”. Er det egentlig så merkelig at han blir forvirret og flykter når han står overfor dette valget? Peer står flere ganger fremfor utfordringer og må hele tre ganger svare på spørsmålet “hvem er du?”. Peer er en smart mann, og finner lett den rette løsningen. Han svarer konsekvent at han “er seg selv”. Han gir det rette svaret, men vet han egentlig hva han sier? Selv om han velger det rette, så betyr ikke det at “søkenen” er over. Han må fremdeles finne ut hvem han er. Vi kommer ikke langt med å bare bestemme oss for å være oss selv. Det er ikke bare per som må svare på dette spørsmålet. Og det er viktig å kunne ha et godt svar på lur når det dukker opp. Både for å gi et godt inntrykk og å vise at du kjenner deg selv. En slik typisk situasjon vi unge møter nå til dags er når vi søker om en ny jobb. Jobbintervjuet starter nesten alltid opp med spørsmålet: ”hvem er du?”. Dette er i hvert fall noe jeg har opplevd flere ganger. Jeg vet ikke helt hva det ideelle svaret er, hva de forventer eller hva de forskjellige svarene betyr, men noe må de nesten få ut av det. Jeg har ikke helt funnet utav hva jeg burde si, men de gangene de har spurt har jeg svart som Peer svarte Knappestøperen; Jeg smilte og svarte at ”jeg er meg selv, jeg”.

I Peer Gynt kan det tolkes som at Peer legger ut på en søken etter å finne seg selv. Han prøver seg som slavehandler i Marokko og bor en stund i dårekisten eller galehuset i Kairo. Han leter etter å bli godkjent av menneskene rundt ham, og å være den beste versjonen av seg selv. Han gjorde som så mange mennesker gjør i dag. De ser på og lærer av andre, av seg selv og familien, kanskje mest for å se hva de liker og ikke liker, hva de vil være og hva de drømmer om å være. ”Å være seg selv” kan referere til personen du blir inspirert av, de drømmene du har og den reisen du tar i deg selv for å nå disse målene, personligheten og viljestyrken. Det å våge å ha troen på seg selv, og å virkelig lære seg selv å kjenne. For er det ikke sånn du finner ut hvem du vil være? Med elimineringsmetoden? Rett og slett eliminere det du ikke vil være. Noe mange gjør er å se bort fra Peers egoistiske og sjofle personlighet. Peer er jo ikke den ideelle personen som vi ser opp til nå til dags. Vi har ikke så mange gode forbilder vi kan se opp til heller. Hverdagen vår er preget av forbilder som Britney Spears, Oprah, Jens Stoltenberg, Obama og Dalai Lama. Kan vi egentlig se på disse personene og se at de har funnet seg selv? De fleste har vel funnet sitt kall, den de er eller vil være. Ingen kan påstå at Dalai Lama ikke har funnet seg selv. Selv om vi ikke kjenner han som person kan vi se det på væremåten. Han har en mening med livet og noe han tror på, noe som mange ikke ville si at Britney har, som virrer frem og tilbake mellom det å være en popstjerne og alenemor.

Ibsen var tydelig påvirket av Kierkegaards eksistens filosofi. Den går kort ut på at mennesker blir stilt ovenfor valg og må ta ansvar for konsekvensene av sine egne valg. Han fokuserer også mye på å dele livet inn i flere stadier. Det handler om hvordan mennesker fra det første stadiet, som kan sammenlignes med bevisstheten til et dyr, utvikler seg og blir mer bevisst med valgene de tar og konsekvensene. Hvor de i det siste ultimative stadiet virkelig finner seg selv, i det religiøse stadiet. Peer Gynt er ett stykke som visuelt viser Kierkegaards forskjellige stadier. Vi møter Peer selv mens han er på en reise gjennom stadiene, og for å finne seg selv. Om han til slutt gjør det, er en annen sak. Han henger seg gjerne opp i mellomstadiene til Kierkegaard som er humor og ironi for å distansere seg fra seg selv. Peer er veldig lenge i det første stadiet. Stadiet som heter “Spissborgeren” hvor han ikke trenger å forholde seg til seg selv eller noen andre, han har enda ikke sett seg selv. Et møte med Dovregubben og andre utfordringer tvinger han til å forholde seg til seg selv. Han går da over i det andre stadiet som kalles “Estetikeren”. Peer forsøker da å flykte fra seg selv, han lyver og tar ikke vare på de verdiene og personene han har i livet, det ender med at han hele tiden rømmer for å unngå å havne i vanskeligheter. Dette er valg han ikke ser helt konsekvensen av enda, han sårer flere han er gla i og som er gla i han. Andre personer rundt han er også i forskjellige stadier. Mor Åse for eksempel gir inntrykk av at hun er i del A av Kierkegaards religiøse stadie, hvor hun trofast går til kirken og ber sin aftenbønn, men det er mer av tradisjon eller rutine enn at dette er et personlig valg hun selv har tatt. Vi møter også Solveig som er i det ultimative religiøse stadiet, den lidenskapelige og åndelig krevende troen. Hun fungerer som ett slags anker eller jordfeste for Peer, og det er når han er i knipe at tanken på henne redder han.

Kan det egentlig være slik at skal man finne en mening med tilværelsen, eksistensen og det å være seg selv, må man ha noe større enn seg selv og en større mening med livet. Peers reise tar han gjennom mang en utfordring, setter han i flere situasjoner hvor han må tenke nøye etter og finne ut hvem han virkelig er eller ikke er. Og hele stykket bygger seg opp til det øyeblikket når Peer kommer tilbake til Solveig. Det er tanken på henne og ideen om å være som henne, som ser ut til å drive Peer videre i sin søken og til slutt hjem. Han vil ha det hun har og spør henne på slutten; ”hvor har jeg hele tiden vært, som meg selv?”. Solveig svarer at han hele tiden har vært hos henne, i hennes tro, i hennes håp og i hennes kjærlighet. Og det er når han kommer til henne at han unnslipper knappestøperen og døden og finner seg selv. Er det virkelig nødvendig å finne “seg selv” for alle. Mange lever hele livet i nuet, og de tenker ikke så mye på å finne ut hvem de vil være. Er dette meningen med livet, denne søkene etter seg selv og at vi egentlig aldri finner helt ut av det? Eller at vi har funnet oss selv, men jobber for å videreutvikle og for å søke høyere mål. Dette er en tilstand som er veldig forskjellig fra person til person, eller som Kierkegaard mener, at det er et stadie som vi må gjennom for å oppnå noe.

Kilder:

Peer Gynt av Henrik Ibsen, 1867

Wikipedia om Søren Kierkegaard

- Ble kansje litt mye å lese for ett blogginnlegg.. lover det kommer flere spennende ting etter hvert... Hva synes du?

Maria Luice