You are magnificent!

<3

Bevar ditt hjerte fremfor alt du bevarer,

for livet går ut ifra det.

Cupcakes med Renate

God morgen folkens! Håper dere har en fantastisk helg, jeg skal hvertfall nyte den fullt ut. Sitter her med trøtte Søren som spiser frokost fordi han skal på jobb, han er kjempeflink!

I går var jeg hele dagen med Renate, og vi bestemte oss for at vi ville lage cupcakes. Vi fant fram det vi hadde av ingredienser og startet. Vi følgte denne oppskriften: (veldig greit, siden alt vi trengte hadde vi allerede hjemme!)

Cupcakes

150 g mykt smør

150 g sukker

3 normale eller 2 store egg

225 g hvetemel

2 ts bakepulver

ts vaniljesukker

1dl matfløte eller melk

Visp smør og sukker til en lys luftig smørkrem. Pisk inn egg , ett om gangen. Bland sammen hvetemel , bakepulver og vaniljesukker og tilsett i smørkremen vekslevis med matfløten.

Sett muffinsformer i et muffinsbrett, eller bruk doble former på et stekebrett. Fyll formene 2/3 fulle.

Stek i varm stekeovn , på midterste rille ved 200 oC i ca 20 min.

Avkjøl litt før de tas ut av muffinsbrettet.

Cupcakes bør være helt kalde før de dekoreres med krem

Oppskriften fant vi på: www.tv2.no/gmn

Vi merket at smaken ble litt daff, kan være på grunn av at dette er en basic oppskrift, anbefales å putte noe mer smak i det. Nammeting kan være vaniljeessens, kakaopulver, hvit sjokolade, revet appelsinskall og egentlig hva som helst i den duren som gir det en god smak. Du kan jo også putte en litenn sjokoladebit nedi når røra er delt ut i formene, for å få smeltet sjokolade inni. Namnamnam!

De steikte mens vi så 10 Things I Hate About You, kan aldri få nok av den filmen eller Heath Ledger. Når de var klare satt vi dem til avkjøling mens vi lagte toppen som smaker helt fantastisk! 

Jeg hadde en pakke med superkult dinosaurstrøssel liggende.

Krem

250g melis

150g smør

1 ts vanilje essens

1 ts varmt vann

konditor farge

Bland alt sammen. Vi prøvde å smelte smøret, men det ble litt for flytende da. men det er meningen at det skulle være litt mykt, for at det skal bli lettere å påføre det på cupcaken. Så en litt mellomsmeltet smør er ideelt. alt ble blandet sammen og vi tilsatte rød konditorfarge. er litt domt med konditorfarge siden vi trenger veldig mye for at det skal gi en bra farge. Det finnes farger, som er litt dyrere, men gir mye sterkere farge. Anbefales!

Til sammen ble denne lille Cupcaken helt nyydelig! Det var kjempegodt!

- Hva synes du, vil du prøve?

Maria Luice

Lille pusen min!

Vakre, vakre lille katten min ^.^

- Så hva synes du?
- Hvilket bilde likte du best? Min favoritt er det nederste.

Maria Luice

Internett på skolen!

Irriterer meg litt over at jeg ikke kan lage blogg innlegg med bilder på skolen... Google er litt defunksjonelt her på bygget.

Forresten, dere er så stille for tiden! hører jo ingenting fra dere, eller hvem dere er. :)

Maria Luice

Tenk så store ting!

Har vert i huskirka i kveld, og må si at det virkelig er den mest fantastiske jentejengen jeg vet om! :D Det er så utrolig deilig å ha noen å snakke sammen med hver uke og alt vi bryr oss om, tro og tvil. Det er godt å ha den friheten.

Hva er det egentlig? vi er rett å slett en gjeng jenter (nå er vi 11, men skal dele oss i to) som møtes hver uke for å dele tro og tvil. Vi snakker sammen om alt vi måtte tenke på og hjelper hverandre om det går. Det som er så fantastisk er at vi alle er så forskjellige! det er nesten alle forskjellige livssituvasjoner, og det er så lett å kjenne seg igjen i noen av dem, fordi at selv om vi er enormt ulike, er vi samtidig veldig like.

Vi pleier å gjøre det enkelt, lar på en måte samtalen bare gli. den bare starter ett sted, så er det plutselig på tide å gå hjem! I dag begynte vi med en runde på hva Gud har gjort i livene våre i det siste, det er enormt inspirerenes å høre va andre går gjennom og lære av dem. Vi avsluttet med å be, og vi valgte å gjøre det på en litt spesiell måte. Vi skulle be for ting vi var redde for å be Gud høyt om. Så vi skjøt ut med forskjellige ting. Det var forskjellige og noen helt syke ting som var mer bare "takk for at dette kommer til å skje..." og "dette skal skje...!".

Vi snakket om mye i dag. ei av jentene fikk ett bilde. Hun spurte rett og slett "Gud, hvor mye er vi verdt?" (det er utrolig deilig at vi har lov til å spørre Gud om dette!) bilde hun fikk da var en liten jordklode, men bildet zoomet ut, langt ut, og hun så hele universet! SÅ mye er vi verdt!

En av de andre fortalte en helt nyyydelig historie!:
Gud spurte: "Vet du hvorfor universet er uendelig stort?"
"Nei" svarte jenta.
Da svarte han: "Det er for at jeg skal få plass til den uendelig store kjærligheten jeg har til dere!"

Hvor fantastisk er vel ikke dette? Å Gud er bare så enormt kul! Han gjør så mange bra ting og elsker oss ALLE mennesker så enormt mye! <3



God bless and peace out!
Maria Luice

Folk på Fredhiem

Fikke ett fotooppdrag for noen uker siden, det var pastoren i menigheten jeg går på som spurte om jeg ikke kunne ta litt bilder av folkene som gikk der. Dette er bilder til den nye nettsiden www.fredheimarena.no (Den er nok ikke helt klar enda). Men bildene vil bli lagt ut der og jeg har spurt alle jeg tok bilde av (spurte foreldrene til de som var under 18 år).

Enjoy!

Elsker gleden og kjærligheten i dette huset! <3

Maria Luice

Å være seg selv

Vi hadde en skrivedag i norsk, om å være seg selv med bakgrunn i stykket Peer Gynt. Her er resultatet, hva synes du?

1. Skriv et essay om å være seg selv med bakgrunn i Peer Gynt

Hva vil det egentlig si å være seg selv? Er dette en uforanderlig tilstand å være i, eller er det en flyktig tilstand som du egentlig aldri finner helt utav. Dette er et spørsmål som flere kjente forfattere og filosofer har tatt opp i gjennom historien, Ibsen om Peer Gynt, Shakespeare med spørsmålet om å ”være eller ikke være”, Jostein Gaarders ”Sofies verden”, og ikke minst Søren Kierkegaards eksistensfilosofi. Dette spørsmålet, om å være, er ofte også stilt i forbindelse med trossamfunn og i forskjellige religioner. Det er nok derfor de fleste finner en trygghet i det å tro på noe større. Siden de har svaret i religionen. De er kristne, jøder eller muslimer. Og de har sin identitet i Gud. Men i noen situasjoner kan det gå så langt som: hva er det å være? Eksisterer vi virkelig, eller er vi resultat av en kreativ hjerne?

Ibsens Peer Gynt er en merkverdig person som virrer mellom det ”å være seg selv” og trollenes ordtak ”å være seg selv nok”. Er det egentlig så merkelig at han blir forvirret og flykter når han står overfor dette valget? Peer står flere ganger fremfor utfordringer og må hele tre ganger svare på spørsmålet “hvem er du?”. Peer er en smart mann, og finner lett den rette løsningen. Han svarer konsekvent at han “er seg selv”. Han gir det rette svaret, men vet han egentlig hva han sier? Selv om han velger det rette, så betyr ikke det at “søkenen” er over. Han må fremdeles finne ut hvem han er. Vi kommer ikke langt med å bare bestemme oss for å være oss selv. Det er ikke bare per som må svare på dette spørsmålet. Og det er viktig å kunne ha et godt svar på lur når det dukker opp. Både for å gi et godt inntrykk og å vise at du kjenner deg selv. En slik typisk situasjon vi unge møter nå til dags er når vi søker om en ny jobb. Jobbintervjuet starter nesten alltid opp med spørsmålet: ”hvem er du?”. Dette er i hvert fall noe jeg har opplevd flere ganger. Jeg vet ikke helt hva det ideelle svaret er, hva de forventer eller hva de forskjellige svarene betyr, men noe må de nesten få ut av det. Jeg har ikke helt funnet utav hva jeg burde si, men de gangene de har spurt har jeg svart som Peer svarte Knappestøperen; Jeg smilte og svarte at ”jeg er meg selv, jeg”.

I Peer Gynt kan det tolkes som at Peer legger ut på en søken etter å finne seg selv. Han prøver seg som slavehandler i Marokko og bor en stund i dårekisten eller galehuset i Kairo. Han leter etter å bli godkjent av menneskene rundt ham, og å være den beste versjonen av seg selv. Han gjorde som så mange mennesker gjør i dag. De ser på og lærer av andre, av seg selv og familien, kanskje mest for å se hva de liker og ikke liker, hva de vil være og hva de drømmer om å være. ”Å være seg selv” kan referere til personen du blir inspirert av, de drømmene du har og den reisen du tar i deg selv for å nå disse målene, personligheten og viljestyrken. Det å våge å ha troen på seg selv, og å virkelig lære seg selv å kjenne. For er det ikke sånn du finner ut hvem du vil være? Med elimineringsmetoden? Rett og slett eliminere det du ikke vil være. Noe mange gjør er å se bort fra Peers egoistiske og sjofle personlighet. Peer er jo ikke den ideelle personen som vi ser opp til nå til dags. Vi har ikke så mange gode forbilder vi kan se opp til heller. Hverdagen vår er preget av forbilder som Britney Spears, Oprah, Jens Stoltenberg, Obama og Dalai Lama. Kan vi egentlig se på disse personene og se at de har funnet seg selv? De fleste har vel funnet sitt kall, den de er eller vil være. Ingen kan påstå at Dalai Lama ikke har funnet seg selv. Selv om vi ikke kjenner han som person kan vi se det på væremåten. Han har en mening med livet og noe han tror på, noe som mange ikke ville si at Britney har, som virrer frem og tilbake mellom det å være en popstjerne og alenemor.

Ibsen var tydelig påvirket av Kierkegaards eksistens filosofi. Den går kort ut på at mennesker blir stilt ovenfor valg og må ta ansvar for konsekvensene av sine egne valg. Han fokuserer også mye på å dele livet inn i flere stadier. Det handler om hvordan mennesker fra det første stadiet, som kan sammenlignes med bevisstheten til et dyr, utvikler seg og blir mer bevisst med valgene de tar og konsekvensene. Hvor de i det siste ultimative stadiet virkelig finner seg selv, i det religiøse stadiet. Peer Gynt er ett stykke som visuelt viser Kierkegaards forskjellige stadier. Vi møter Peer selv mens han er på en reise gjennom stadiene, og for å finne seg selv. Om han til slutt gjør det, er en annen sak. Han henger seg gjerne opp i mellomstadiene til Kierkegaard som er humor og ironi for å distansere seg fra seg selv. Peer er veldig lenge i det første stadiet. Stadiet som heter “Spissborgeren” hvor han ikke trenger å forholde seg til seg selv eller noen andre, han har enda ikke sett seg selv. Et møte med Dovregubben og andre utfordringer tvinger han til å forholde seg til seg selv. Han går da over i det andre stadiet som kalles “Estetikeren”. Peer forsøker da å flykte fra seg selv, han lyver og tar ikke vare på de verdiene og personene han har i livet, det ender med at han hele tiden rømmer for å unngå å havne i vanskeligheter. Dette er valg han ikke ser helt konsekvensen av enda, han sårer flere han er gla i og som er gla i han. Andre personer rundt han er også i forskjellige stadier. Mor Åse for eksempel gir inntrykk av at hun er i del A av Kierkegaards religiøse stadie, hvor hun trofast går til kirken og ber sin aftenbønn, men det er mer av tradisjon eller rutine enn at dette er et personlig valg hun selv har tatt. Vi møter også Solveig som er i det ultimative religiøse stadiet, den lidenskapelige og åndelig krevende troen. Hun fungerer som ett slags anker eller jordfeste for Peer, og det er når han er i knipe at tanken på henne redder han.

Kan det egentlig være slik at skal man finne en mening med tilværelsen, eksistensen og det å være seg selv, må man ha noe større enn seg selv og en større mening med livet. Peers reise tar han gjennom mang en utfordring, setter han i flere situasjoner hvor han må tenke nøye etter og finne ut hvem han virkelig er eller ikke er. Og hele stykket bygger seg opp til det øyeblikket når Peer kommer tilbake til Solveig. Det er tanken på henne og ideen om å være som henne, som ser ut til å drive Peer videre i sin søken og til slutt hjem. Han vil ha det hun har og spør henne på slutten; ”hvor har jeg hele tiden vært, som meg selv?”. Solveig svarer at han hele tiden har vært hos henne, i hennes tro, i hennes håp og i hennes kjærlighet. Og det er når han kommer til henne at han unnslipper knappestøperen og døden og finner seg selv. Er det virkelig nødvendig å finne “seg selv” for alle. Mange lever hele livet i nuet, og de tenker ikke så mye på å finne ut hvem de vil være. Er dette meningen med livet, denne søkene etter seg selv og at vi egentlig aldri finner helt ut av det? Eller at vi har funnet oss selv, men jobber for å videreutvikle og for å søke høyere mål. Dette er en tilstand som er veldig forskjellig fra person til person, eller som Kierkegaard mener, at det er et stadie som vi må gjennom for å oppnå noe.

Kilder:

Peer Gynt av Henrik Ibsen, 1867

Wikipedia om Søren Kierkegaard

- Ble kansje litt mye å lese for ett blogginnlegg.. lover det kommer flere spennende ting etter hvert... Hva synes du?

Maria Luice